Jeg Satt og hørte på radioen i går. Og på får jeg høre ett intervju med en som hadde vært på den andre siden. Så han var selvsagt enig med Marta om at man kunne snakke med de døde.
Rart hvor mange som henger seg på bølgen. Jada, er ikke bedre jeg. Henger meg på jeg også.. på en måte i hvertfall..
Fyren jeg hørte på radioen hadde vært ute for en ulykke og ligget i koma. OG da hadde han møtt sin far og tante, ikke nok med det han fortalte hvor fint det var "på den andre siden".Akkurat som Edens have. Men så hadde han funnet ut at livet på jorden var bedre(kortverson) så han snudde og fant ut at han ville leve litt til. xc
Jadda, han sa det, i fullt alvor..
Og så var det meg da som må mene noe om akkurat dette. Føler liksom at jeg har litt greie på dette med å dø eller rettere sagt nesten dø, koma og hele pakka..( og dette kan jeg dokumentere.)
Jeg har sikkert skrevet om det, men jeg var ute for en ulykke hvor jeg hadde 5(mener jeg ble fortalt meg) hjertestans og var klinisk død. Også lå noen dager i koma på sykehuset etterpå.
Jeg møptte ingen jeg, og ikke så jeg Edens have heller. Ikke ild og flammer for den saks skyld.
Det jeg derimot husker(tror jeg, har det i hvertfall i hodet). Var at smerten jeg hadde før jeg sluknet forsvant. Men, er vel ikke så rart. Jeg var jo full av morfin. Jeg svevde, men tror det var morfinen gitt. Og ikke kan jeg huske at jeg ombestemte for ikke å dø alikevel.
Husker jeg ville hjem til unga mine!
Men det var i øyeblikket før jeg sovnet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar